Hva er det? En stille stemme hvisker i forlatte rom. Idet pulsen øker, idet serotinene raser ned i blodtrømmen, ett menneske blir til to, så tre, og så videre. (ett siste skudd for fedrelandet). Du tar pusten bort fra meg, virkelig. Vi er samlet her i dag for å pule. Flere fniser i bakerste rad. Du fjerner klærne dine som om du aldri ville se dem igjen. Sier trekken føles godt mot huden din. Det finnes mer i dette rommet enn noen andre steder. Tre mennesker blit til fire, så fem, også videre. Snart er en hel sivilisasjon gjemt under en seng fra IKEA. Så sakte, men ikke sakte nok. Raskere men aldri raskt nok. Raskere og raskere, oftere nå, hardere nå. Du som var min, du som hvisket 'evighet' med lukkede øyne, du som kunne temme ville dyr og tale i tunger. Eller bare late som. Som på teater, eller sirkus.
Hvis musikken stopper dør jeg, sier du. Og ler.
Hvis musikken stopper dør jeg, sier du. Og ler.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar