X/365

.



seglet er brutt. vitner solen som kommer opp over togsporene & seiler langs sporene til noe i meg forteller meg at tiden er inne & at de som ikke ser nå ser & vender sine veier slik at vinduer åpnes & vinden kjærtenger elskere som ligger i knuter av dyner & som våkner til å fortelle hverandre ting ingen forteller hverandre. & jeg vet at jeg burde være flink, burde finne ei jente, en utdannelse i bøker & krittavler, men så finnes det så mye annet, jeg har funnet noe annet. noe de andre ikke så. jeg hilser på små barn, på vei til parken hvor kjærlighet koster 200kr & kommer i små pakker (det beste kommer i små pakker). tilbake til en leilighet overfyllt av sanger noen synger, & synger jazz nå i toppen av trærne, i bunnen av sjøen. & hvor herlig er det ikke å drukne, når du vet du drukner?




.