IV/365

.



og plutselig gir selv regnet som faller inn sprekkene i taket mening.
og lyden av en krangel flere kvartaler unna. og de små har gjemt seg under bord, som blir til fort & magiske steder, mens mamma-bjørn løper etter katten som har inget annet sted å gå enn opp. jeg forblir stille, men denne gangen, ulikt alle de andre gangene, føler jeg en sakte og stakkato vibrering, som gradvis øker til en risting. noe vil ut.
jeg finner en gammel jakke, og befinner meg snart i mekka.




.